2013 -> 2014

Dato:31.12.2013, Tidspunkt: 14:33 - Postet i kategorien: Meninger

Vææ, rart å tenke på at dette er den siste dagen i 2013. Det året her har gått så fort, og jeg synes ikke det er lenge siden fjorårets nyttårsfeiring. 

I hvertfall, 2013 har faktisk vært et fantastisk år med masse minner som kommer til å sitte igjen for alltid. Det har selfølgelig også vært nedturer som alltid, men jeg har lært mye av det når jeg ser tilbake på det nå, så sånnsett så hører det vel med. Jeg krysser fingrene for at 2014 blir minst like bra, om ikke bedre. Jeg har kun ett nyttårsforsett til det nye året og det er at jeg skal slutte å tenke så mye på unødvendige ting. Før satte jeg alltid opp lange lister med forsetter som jeg absolutt skulle klare å "holde", men som til slutt ble glemt helt bort, så derfor har jeg heller bestemt meg for å ta alt som det kommer. Haha.

Jeg dropper å legge ut bilder måned etter måned, og mimrer heller tilbake på de minnene som sitter igjen mest fra dette året. GODT NYTTÅR ♥

 #1 Revyuka


#2 Ballet



 
#3 Danmark med Anna



#4 Hytteturer 





#5 Tyrkia med Emma og bursdagen min





#5 Avslutningstur med gamletrinnet og vitnemålsutdelinga







#6 Sist men ikke minst; sommerferien! 




depresjon

Dato:23.09.2013, Tidspunkt: 21:27 - Postet i kategorien: Meninger

Nå som det går mot mørkere tider og høsten sakte men sikkert smyger seg innpå har jeg en tendens til å også få et mørkere humør og bli litt en smule deprimert. Denne tiden har igjennom alle år har gjort meg skikkelig trøtt, sur og overgangen fra sommer til høst blir plutselig litt for stor. I enkelte perioder har det vært så ille at jeg nesten har gått og grudd meg til høsten og vinteren. Men denne gangen har jeg bestemt meg for at denne høsten/vinteren skal bli like bra som sommertiden har vært! Når jeg tenker meg om finnes det faktisk masse positive ting med høst og vinter, som foreksempel: hva er vel bedre enn å ta en varm dusj etter å ha vært ute i kulden, gå med ullsokker og tykke gensere, lage seg en en varm og god te, tenne masse stearinlys, fyre i peisen, sitte under et ullpledd og se gode serier, surre store skjerf rundt halsen før man går til skolen, kakao og ja - masse masse kos ♥ Etter min mening høres ikke det sååå ille ut?

Jeg vet hvor vondt og surt det er å ha energi lik null, være i konstant dårlig humør og den eneste tanken som står i hodet 24 timer i døgnet er "livet suger"- jeg vet det så utrolig godt. Man føler seg ikke verdt noe og at man er en "plage" for alle uansett hvor lite man prøver å synes. Man er redd for å si eller gjøre noe feil og at andre skal få et negativt inntrykk av deg eller ikke like deg i det hele tatt. Dette tar så utrolig mye energi, man vet faktisk ikke hva man skal gjøre og man føler seg helt hjelpesløs. Det er faktisk slik at ingen andre enn en selv får gjort noe med det, utrolig nok (haha)...Kan ikke telle hvor mange ganger jeg nesten har gått å venta på at noen eller noe skal komme å "redde" hverdagen min slik at humøret stiger.Jeg kan ikke telle hvor mange ganger jeg har ligget i sengen, stirret i taket og tenkt "hvem er jeg?", "hva gjør jeg her?" og "hvorfor har jeg det slik?" eller hvor mange ganger jeg bare har ligget i senga og vært for psykisk sliten til å orke å stå opp og i det hele tatt gjøre daglige ting som å lage frokost og finne klær. Jeg kan ikke telle hvor mange ganger jeg har bekymret meg over hva andre synes om meg og hvem som absolutt ikke liker meg. Slike ting tar altfor mye energi og i en periode  "sperret" jeg meg rett og slett inne, lå i senga, tenkte på alt det negative og følte at ingen forsto meg uansett hva jeg sa. Jeg fant på dårlige unnskyldninger for å ikke dra på skolen og for å slippe å forklare hvordan jeg hadde det. 

Siden jeg vet at jeg ikke er alene om å ha eller å ha hatt det slik, så tenkte jeg å komme med noen råd som ihvertfall har hjulpet meg en god del: 

♥ -  Dagbok! Skriv ned alt du tenker, føler og har på hjertet inn i en bok og gjem den et sted der kun du vet hvor den er. Her kan man skrive absolutt alt man tenker uten at andre får vite det, og ihvertfall jeg føler meg ikke så "alene" lengre når jeg har skrevet og fått tankene mine ned på papir.

♥ - Uansett hvor vanskelig det er å kunne prøve å få noe positivt ut av en sånn periode, så gjelder det å ihvertfall å prøve å ikke være mest mulig pessimistisk. Det verste jeg vet er når enkelte kommer med ting som "prøv å tenk positiv" og "alt blir bra til slutt" når du føler at de absolutt ikke forstår hva du mener og hvordan du har det, selv om de mener det godt og vil det beste for deg. Dagboken burde også ha sider der hvor du skriver ned alt fra de "minste" positive ting som foreksempel at rommet ditt er ryddig til gode ting som har skjedd den dagen. Disse sidene fikk ihvertfall et lite lys til å gå opp for meg når jeg hadde det leit. 

♥ - De verste tankene i en slik periode må være "dette klarer jeg ikke" eller "dette orker jeg absolutt ikke". Uansett hvor hardt det er så er det bedre å prøve å gjøre om disse tankene til "jeg kan klare det" eller "jeg skal ihvertfall prøve".

♥ - Unngå mennesker som drar deg lengre ned. Det sier seg selv at mennesker som har troen på deg og som støtter deg fullt ut er mer verdt å bruke tiden på enn mennesker som drar ned selvtilliten din ved å skulle være bedre absolutt hele tiden eller som slenger negative kommentarer i hytt og pine. "Venner" som trekker seg unna når du har det tøft eller leit kan ikke kalles ekte venner i første omgang. 

♥ - Dårlig selvtillit henger ofte med depresjon. Man føler at uansett hvor hardt man prøver å lykkes i noe, så feiler man hver eneste gang. Man føler at det eneste man ser i speilet er en stygg, dum person som ikke klarer noe. Denne tanken har jeg vært innom så mange ganger og den er så utrolig vond og tapper energi så det holder. Husk alltid at ingen er godt i alt, men alle er god i noe! Innerst inne finnes det noe unikt i alle, selv om det kanskje er vanskelig å finne selv. Kanskje er du god til å lytte til andre, god til å sminke, god til å ta bilder, tegne, bake eller kanskje er du flink til å utdype følelser eller sette ord på hvordan du har det? Kanskje er du dårligere i fotball enn vennene dine, men du er den beste versjonen av deg som DU kan være, og det er i bunn og grunn det eneste som teller. 



Dette er et veldig personlig innlegg og det er mange av mine venner som rett og slett ikke har visst hvordan situasjonen har vært. Jeg har lenge prøvd å formulere meg nok og prøvd å samle mot nok til å poste det men har av en eller annen grunn aldri turt det - før nå. Jeg skal ihvertfall prøve å gjøre denne høsten annerledes enn de forrige - nemlig mye bedre. Denne høsten og vinteren skal bli fin, uansett. Husk at dere ikke er alene om å ha det tøft eller leit, og husk at det finnes profesjonell hjelp som ihverfall har hjulpet meg mye ♥ Håper alle får en superfin høst og at alle husker at ingen er enn bedre versjon av deg enn det du er... Skal ærlig innrømme at jeg er litt nervøs når jeg trykker 'publiser' nå, men men - det får gå. 

tanker som aldri går vekk

Dato:29.03.2013, Tidspunkt: 23:12 - Postet i kategorien: Meninger

Noen ganger blir jeg så utrolig lei av å være stuck midt på toppen av jordkloden, på et rom uten utsikt, et hode fullt av meninger og med folk som "rakker" ned på hverandre i hytt og pine. Tanken på alt som er rundt meg og alt som venter på meg får hele kroppen min til å krible og hjertet mitt til å banke litt ekstra. Det er egentlig veldig sykt hvor stor jorda er, hvor mange steder jeg ikke vet om og som jeg aldri kommer til å oppleve, mennesker jeg aldri kommer til å møte og sjanser jeg ikke aldri får tatt. Det er sykt å tenke på hvor mange forskjellige mennesker det er her i verden akkurat på dette tidspunktet - ikke bare mennesker som smiler, er forelska og glade, men også mennesker som sliter, gråter, frykter og som det skjer uvirkelige ting med som vi aldri kan forestille oss. Akkurat nå. Mennesker vi ikke kan se for oss, men som allikevel er rundt oss et eller annet sted der ute. I denne store og syke verden. 



Det er faktisk ikke noe rart folk blir gale av å tenke. Det er så altfor mange ting å tenke på. Noen dager burde jeg være glad man ikke kan dø av for mange tanker, sånn generelt. Tanken på at jeg om fem, ti og femti år har opplevd ting jeg ikke kan se for meg nå at jeg opplever. Jeg har mest sannsynlig møtt mennesker jeg aldri kan se for meg nå at jeg møter. Tanken på hvor mange ganger jeg skal bli såra, sint, glad og lykkelig. Tanken på hvor mange ulike ting og steder jeg skal se med mine egne øyne. Åh, jeg gleder meg så inderlig mye, men samtidig er jeg dritredd for hva fremtiden min skal bringe. Hva som skjer som jeg ikke er godt nok forberedt på, og hva som skjer når jeg innser at jeg kanskje har brukt mye av livet mitt på ting jeg angrer på. Jeg er redd for den tiden hvor jeg innser at jeg har brukt opp min sjanse til å bruke livet mitt på noe.

 

Det verste er tanken på at jeg kanskje aldri får gjort noe forskjell for de som ikke har det like bra som meg, for jeg tipper jeg er en av de mange som har det best her i verden, og som kanskje ikke helt ser det selv. For ja, noen dager kan være jævlige, men ingen liv skal være perfekte - man må noen ganger kjenne at man lever for å få brukt livet til noe, og lære. Jeg er så redd for at jeg bare skal sitte på ræva slik som jeg gjør nå, og vite at ting ikke er like bra andre steder i verden, men at jeg ikke gjør noe med det. Rett og slett bli stuck slik som jeg er nå, sammen med de tankene i hodet mitt som jeg aldri får kontroll på.



 Veldig lenge siden jeg har skrevet slikt innlegg, men nå måtte jeg bare. Det er rett og slett for mye å tenke på her i verden. Alt mulig rart, og det kan gå meg på nervene.  

favoritt scene

Dato:22.12.2012, Tidspunkt: 19:46 - Postet i kategorien: Meninger

Har fått helt dilla på Vampire Diaries i det siste! Slik går det når man ikke gjør annet enn å ligge i senga, se på serier og være syk. Ihvertfall, så tenkte jeg å dele min favorittscene med dere. Får gåsehud hver gang! Favorittdelen startet på 3:00. Flere som er hekta på Vampire Diaries? 

 

Mine nærmeste:

Dato:10.03.2012, Tidspunkt: 23:35 - Postet i kategorien: Meninger

Tenkte å skrive litt om mine nærmeste (og beste) venner. Dette har jeg ikke gjort før, så det er jo på tide!

Elise har jeg gått i/på klasse/skole med siden 1.klasse, og det litt morsomme her er at vi faktisk ikke ble ordentlig "kjent" før i slutten av 7. - starten av 8.klasse. Hun er den jeg alltid ler med av alt og ingenting, og vi trenger kun se på hverandre før vi braser ut i latterkrampe. Hun er også den eneste personen jeg kjenner som har helt lik humor som meg, og når vi sitter å ler til vi griner, sitter andre som er med oss og ser dumt på oss. Dessuten tenker vi veldig likt og sier de samme tingene i kor veldig, veldig ofte. Jeg trenger ikke trene magemuskler, så lenge jeg har Elise for å si det sånn, haha! Men det er ikke bare det at jeg har det så utrolig morsomt med henne, som gjør Elise til en god venninne, men hun er alltid der for meg. Om jeg har en dårlig dag eller er lei meg, trenger jeg ikke si noe om det, for det merker hun - og hun er ikke akkurat den som gir seg med å "mase" på meg om å fortelle henne hvorfor og hva det er, før jeg evt. gjør det. Dessuten er hun aldri sur og lager aldri noe drama ut av noe som helst.



Emma har jeg kjent i snart 1 år, og hun har allikevel blitt en av mine beste venner. Hun er ærlig uansett hva og hun trenger ikke nødvendigvis si det jeg vil høre, men hun sier det jeg trenger å høre og istedenfor å si "Du lever bare en gang, så hopp ut i det" er hun mer av typen til å si "Du gjør som du vil, men husk at jeg sa dette om du kommer til å gå i fella". Det jeg liker så godt ved Emma er at hun har dårligere humor enn meg (haha neidajoda), og når hun ler trenger jeg ikke tilfeldigvis le med henne, men av henne... uten at hun blir sur selfølgelig. Heee he. Selv om jeg er veldig sta av meg, og gjør som oftest akkurat som jeg vil (noe hun fått erfare noen ganger), støtter hun meg allikevel fullt ut, enten hun liker det eller ikke. Hun blir heller aldri lei av å høre på den ubetydelige klaginga mi til tider - det er så bra med henne, i tillegg til at hun er naturlig - naturlig pen og naturlig snill.



Thea er en av de personene som alltid kommer med råd og som støtter meg uansett hva. Jeg har kjent henne siden slutten av 8.klasse og vi er egentlig veldig ulike, men det gjør ingenting. Jeg har det morsomt med henne, og jeg kan gråte eller le med/til henne uten at det føles det minste unaturlig. Hun er litt mer den personen som vil holde meg litt tilbake fra å gjøre eller si diverse ting, men om jeg "failer", kommer hun alltid med råd og ord som gjør gjør at jeg føler meg mye bedre. Hun er en person jeg kan ringe til uten å ha noe og si og uten at det blir pinlig stillhet, og det er utrolig godt.



Thea Kristine er nesten den eneste venninna jeg har som snakker rett fra levra. Her snakker vi null pynting på sannheten, og det digger jeg! Om jeg er usikker på noe jeg har gjort, eller angrer på noe, sier hun det akkurat som det er: "Ja, der ser du...Ikke det beste du har gjort og du var dum, men det pleier som oftest å ordne seg". Allikevel sier hun ting som får meg til å føle meg bedre, og noen ganger trenger jeg virkelig å få sannheten slengt i trynet, enten det er negativt eller ikke, og det gjør hun :-) Jeg må jo også nevne at Thea Kristine er en av de som står høyest oppe på lista over sterke personer, for den jenta kan virkelig å drite i hva andre mener og synes, rykter osv...



Eirin har jeg kjent siden 8.klasse, men har ikke fått ordentlig kontakt med henne før de siste månedene. Hun er en sånn person jeg kan tulle med om alt, uten at det gjør noe. Hun er dessuten ærlig, snill og ikke minst morsom! Istedenfor å være dramaqueen, sier hun det hun mener, og det er flottflott. 


Eirin er også en GOD del mer tan enn meg... Hahaha.

++
har jeg jo selfølgelig en masse andre snille og gode venner, og de vet selv hvem de er ♥ TUSEN takk for at dere er der for meg når jeg har en dårlig dag eller når jeg er så glad at jeg spretter i taket og dere nesten må holde meg igjen litt.. HEEEEEEhe. 

Gi meg et tema!

Dato:09.03.2012, Tidspunkt: 19:24 - Postet i kategorien: Meninger

Siden jeg egentlig er drittlei av å skrive/lese om hverdag, sminke og alt i den duren der, vil jeg starte med litt flere innlegg angående flere temaer, f.eks: Mobbing, selvtillit, kjærlighet... Og ja, dere skjønner sikkert greia? Siden jeg er utrolig glad i å skrive og uttrykke litt meninger er jo dette flotters.

Men, det hadde vært veldig fint om dere kom med noen ønsker om diverse temaer dere vil jeg skal skrive om! Så da er det bare å pumpe på med disse i kommentarfeltet om dere vil det... Haha, og forresten: jeg har gjort det slik at jeg nå må godta alle kommentarene som dere kommenterer, slik at dere vet det.

Give me, give me

Dato:04.02.2012, Tidspunkt: 13:16 - Postet i kategorien: Meninger



Hvor finner man noen av disse guttene?

Ukens Quotes

Dato:11.10.2011, Tidspunkt: 21:29 - Postet i kategorien: Meninger

- "Nobody can go back and start a new beginning, but anyone can start today and make a new ending."

- "To love is to risk not being loved in return. To hope is to risk pain. To try is to risk failure, but risk must be taken because the greatest hazard in life is to risk nothing."

- "I couldn't help but notice that awesome ends with 'me' and ugly starts with 'u'."


//pernillehb

- "Love life, and life will love you back."

- "Everything in life is temporary. So if things are going good, enjoy it because it won't last forever. And if things are going bad, don't worry it won't last forever either."

- "If I had one gift that I could give you, my friend, it would be the ability to see yourself as others see you, because only then would you know how extremely special you are."

- "If love is so important to have that one doesn't want to lose it, why is it when we find true love we often don't notice it?" 


//pernillehb
 
Hva synes dere? Hihi

 

Novelle - "Når livet får en vending."

Dato:08.10.2011, Tidspunkt: 18:42 - Postet i kategorien: Meninger

 «Det har gått tre måneder siden min første, store forelskelse dro fra meg» sa jeg i telefonen til venninnen min Frida mens en tåre rant nedover kinnet mitt, hvor resten av maskaraen lå og ventet. «Tre måneder siden hjertet mitt ble knust etter åtte måneder, tre måneder siden tårene begynte å renne som aldri før og tre måneder siden tankene mine fikk en ny måte å tenke på»


Frida hadde alltid de rette og mest støttende ordene å si. Ord som fikk meg til å glemme det vonde i noen minutter og ord som fikk meg til å smile. Men ikke denne gangen. Frida var stille og jeg kunne høre pusten hennes gjennom telefonrøret. Jeg visste ikke helt om det var akkurat dette jeg trengte mest eller om det var dette jeg trengte minst. At Frida lyttet, men uten å si et eneste ord tilbake. Jeg kjente en klump i halsen, som om gråten skulle kvele meg. Jeg ville at verden skulle stoppe opp der og da, og at jeg kunne ligge i gresset å se på skyene uten en eneste bekymring. At tankene bare skulle fly bort sammen med skyene på himmelen. Og forsvinne helt.
 
Jeg klarte å svelge gråten og tvinge ut et lite «hadet bra» til Frida før jeg trykket på den rød knappen på høyre side av telefontastaturet. Jeg kastet telefonen hardt i veggen ved siden av meg på grunn av sinne. Jeg var sint fordi jeg lot meg selv bruke så mye energi på en person som ikke elsket meg på samme måte, jeg var sint fordi jeg visste det kom til å ta mye lengre tid før jeg kunne tenke på alt annet uten at han var i tankene mine og ødela. Jeg var sint fordi jeg lot han knuse hjertet mitt på den måten og jeg var sint fordi jeg lot både energien og tankene mine gå til han, og ingen andre som trengte det mer. Tårene fortsatte å renne nedover fjeset mitt. Jeg lot sengetrekket på puta lengst øverst i senga mi treffe ansiktet mitt hardt. Jeg visste at det kom til å sette spor, etter maskaraen men det var det minste problemet jeg hadde akkurat nå. Jeg skrek ut all pusten jeg hadde igjen før jeg sovnet på sekundet.

 
Jeg våknet dagen etter av alarmen på telefonen min som lå nedenfor nattbordet mitt. Jeg skvatt til og skjønte med en gang at jeg måtte gå enda en dag med vonde tanker og tårer. Enda en dag med et sviende hjerte. Idet jeg kom inn på badet, lot jeg vannet stå å renne på det kaldeste i mens jeg studerte sminkemerkene etter tårene fra i går. Jeg studerte øyene mine. Hovne, rød og blå på samme tid. Hendene mine traff det kalde vannet før de plasket opp i fjeset mitt. Jeg studerte meg enda en gang i speilet. Restene etter sminken hadde nå blitt erstattet med friskt, kaldt vann og jeg kunne starte en ny dag. Jeg måtte starte en ny dag.
 
Morgenen var hard. Jeg hadde ikke matlyst, klærne mine så lengre like bra ut som før og sminken ville ikke sitte riktig. Jeg slo knyttneven min i speilet et par ganger, før jeg heiv på meg skolesekken, satte øreproppene til iPoden min i ørene og vendte nesen på vei mot bussholderplassen. Jeg lot de mest minnerike sangene spille for fullt, i takt med skritt for skritt nedover grusveien. Minner strømmet på og jeg ville spole tiden tilbake til 2010. Tiden jeg var lykkelig.
 
Synet av vennene mine var det første som møtte meg når jeg ankom skolegården. Jeg smilte vennlig og hørte på hva helgens største hendelser var. Det hadde vært fest i helgen og jeg dro ikke. Jeg ville ikke at folk skulle legge ekstra godt merke til hvor lei meg jeg var og jeg ville ikke se gutten som knuste hjertet mitt sammen med ei ny jente. Jeg visste jeg kom til å få høre om festen etterpå, men dro allikevel ikke. Frida kom raskt løpende bort til meg i det jeg traff synet hennes. Jeg lukket øyene og sa lavt for meg selv: «Det blir ikke verre enn det allerede er» før jeg åpnet dem igjen og smilte falskt. Jeg var forberedt på å høre noe jeg helst ikke trengte å høre.
 
«Han har klina? med Beate i 9b» sa Frida med en skjelvende stemme før hun la hendene sine rundt meg. Det var det verste som kunne skje meg, men der og da følte jeg ingenting.  Jeg så på vennene mine som sto rundt meg. Alle så på meg ? bare meg. Jeg løftet synet mitt opp av armene til Frida og videre til himmelen. Det eneste jeg kunne tenke på der og da var at det var dit jeg ville. Til himmelen. Uten vonde tanker og uten et hjerte som svei. Jeg fikk nok av at ingen sa et ord i ringen rundt meg. Jeg løp ned til jentetoalettet og låste igjen døra. Jeg tok telefonen opp av den lille lomma på sekken min og slo nummeret til mamma. Jeg måtte stoppe opp mitt i nummerrekka. Jeg ble svimmel, kvalm og måtte ta et dypt pust før jeg fortsatte å taste inn nummeret. «Jeg er forferdelig kvalm og svimmel. Tror jeg besvimer snart. Kan du komme å hente meg?» Sa jeg, før jeg ikke klarte si annet før tårene strømmet på og jeg atter en gang trykket på den røde knappen.
 
Sengen min var det beste som nå kunne hende meg. Det var det eneste stedet jeg kunne tenke i fred uten at noen dømte meg. Jeg var kvalm, svimmel, usikker og minnene til han og meg gikk i reprise flere og flere ganger. Jeg la meg på ryggen og stirret opp i taket før jeg lukket øyene. Jeg hadde lest om kjærlighetssorg på internett. Jeg hadde lest om at alt blir bedre, om man gir det tid. Jeg ble irritert av tanken. Det er ikke så lett som alle skal ha det til. «Hvor lenge skal jeg ha det slik? Hvor lenge må jeg være ulykkelig? Og hvor lang tid må det ta før han forstår hvor mye jeg elsker han?» Hvisket jeg til meg selv. Jeg hadde ingen planer om å reise meg opp av senga, før jeg kom frem til et perfekt svar?

Tumblr_lmu1h4b7zo1qgajuco1_500_large
Teksten er skrevet av meg og er en innlevering i norsk. Legger den ut her fordi jeg ikke har noe annet å blogge om. Hva synes dere? 

Ung.

Dato:10.05.2011, Tidspunkt: 21:56 - Postet i kategorien: Meninger

«BRRBRR». Skoleklokken ringte for andre gang idag. Lisa pakket sammen matteboka med det nye, rosaglittrende bokpapiret hun fikk av moren sin før skolestart. Hun hadde gått på denne Nygård ungdomskole i noen uker. Hun trivdes her. Hun hadde funnet seg venner med like interesser, hun ble ikke plaget slik som på den forrige skolen, og det beste av alt - hun hadde funnet seg en gutt. En gutt så kjekk som få kan tenke seg. Ihvertfall for Lisa. Han hadde mørkt hår, brune øyne og var høy. Han hadde det perfekte navnet også - Trym. Han var to år eldre enn henne, men hva gjorde vel det. Lisa hadde chattet litt med han på MSN og sendt noen SMS'er med han. For ikke å glemme de MMS-bildene hun hadde sendt, som hun kanskje angret litt på. Men, han var kjempesnill og hun stolte på han. Hun måtte snart få orden på hodet og tørre å gå bort til han i friminuttet. Men tenk om hun dreit seg ut, tenk om hun snublet rett forann han? Tenk om han ikke likte håret hennes? Tenk om...?


Lisa pustet lettet ut de vonde 'drite-seg-ut-tankene', dro på seg jakken og var på vei til å gå ut for å ha friminutt. Silje kom nærmest løpende bort i sine nye LEVIS 501 bukser. «HERREGUD. Har du sett den nye gutten i klassen vår eller?» var det første Silje sa. «Eh, nei? Er han kjekk? Snill? Søt? Liker du han?» Sa Lisa spørrende tilbake. «Ikke så særlig. Helt grei. Han burde kanskje pumpe litt mer på treningssenteret før vi kan begynne å snakke om DET temaet!» Svarte Silje fnisende. Begge jentene gikk hånd i hånd ut av utgangen og snakket om hva de skulle ha på seg på festen til Ole imorgen - en gutt Silje alltid hadde drevet på med, men de har aldri tatt intiativet til å ha blitt sammen.. Lisa hadde sagt til moren sin at hun skulle på overnatting til Silje den helga, siden hun skulle ha overnattingsbursdag. Hun kunne aldri spurt om å få dra på den festen! Hun kunne høre de høylyttede svarene til moren skjære i hodet hennes allerede. Så hun lot være å spørre om akkurat det. Moren kom jo aldri til å få at hun var på den festen. Hun bare gjorde om sannheten en smule. Enkelt og greit.
 
Den kvelden når Lisa skulle sove kjente hun en smerte i hele kroppen. En skjelving. Hva om moren faktisk fikk vite at hun hadde dratt på en fest til en gutt moren ikke ante hvem var? Hun lukket øynene og så for seg en husarrest. Null data på to uker, null mobil på to uker og null venninnekvelder på to uker. Lisa hadde hørt at Trym skulle på festen. Kunne hun virkelig la den sjansen gå fra henne? Kunne hun la seg godta å få høre om den uforglemmelige festen av venninnene, dagen etter? Nei.


 Lisa hadde pakket kjolen, sminken, rettetang og alt det andre nødvendige hun trengte for helga. Hun satte seg på sykkelen, puttet bagen oppi kurven og kjørte den raskeste grusveien bort til Silje. Før, da hun var yngre og syklet denne veien følte hun lykke når hun så synet av det grønne gresset som lyste mot henne, kuene som sto ved veikanten og sola som skinte på de sommerbrune leggene hennes. Nå følte hun kun skjelvingen som satt igjen i kroppen fra kvelden før. Det var noe hun ikke burde gjøre, og hun visste det godt. Men hva om vennene hennes fikk vite at hun ikke fikk lov til å dra på fest? Nå som hun akkurat hadde fått blitt med i den populære gjengen, kunne hun ikke bli kastet ut på grunn av moren?

Spørsmålene sto fast i hodet hennes da hun syklet forbi gruselva, som hun kalte den elva. Minnene strømmet på. Hun husket så godt da ingen bekymringer var til stedet. Ingen gutter som trengte å minne henne på hvor stygg de mente hun var, ingen jenter som var misunnelige på hverandre fordi flere av guttene hadde kommentert hennes bilde på facebook eller for den nye toppen hun hadde kjøpt. Den tiden hvor faren hennes tok henne med på fisketurer og da hun virkelig slappet av. Ingen tanker måtte noen gang heve skuldrene hennes. Nå blir hun mer og mer stressa. Tårene strømmer på i øyekroken. Akkurat som en tornado i øyene. Hun tenker på farens død, av kreft. Hun tenker på mobbingen som startet på barneskolen. Hva hadde gjort at hun ble på akkurat samme nivå som de populære vennene med vanskelig bakgrunn? Hun følte den samme smerten igjen.


Hun banket forsiktig på døren til Silje. «Hallo! Sa Silje smilende». De klemte hverandre, slik de alltid gjorde og fant frem det de skulle bruke til kvelden. «ÅÅ, så fin kjole du har!» Sa Lisa misunnelig. «Tusen takk! Når mamma fikk høre at jeg skulle på festen til Ole, sa hun at jeg måtte få en ny kjole jeg kunne bruke, når jeg har vokst ut av alle mine. Puberteten vet du» Sa Silje og lo. Lisa fniste falskt tilbake. Tanken på at Silje hadde spurt moren sin og fikk lov til å dra på festen, gjorde Lisa kvalm. Lisa ville bare kaste opp. På det sekundet følte hun seg ubrukelig, stygg, tykk og falsk. «Hvor er toalettet?» Spurte hun. «I gangen til venstre!» Svarte Silje imens hun hadde problemer med å få spotifykontoen sin til å spille av musikk. Lisa kunne høre banningen til Silje idèt hun gikk ut av døra. Var det virkelig det største problemet Silje hadde?

«Dette kan du Lisa. Putt tannbørsten inn i munnen og pust rolig etterpå. Alt blir bedre da. Det vet du...» Sa Lisa lavt for seg selv. Hun hadde rett. Alt ble bedre da. Kanskje hun til og med ble litt tynnere. Hun kunne leve livet selv. Alt kan overleve hvis det har mulighet. Da skulle hun også kunne overleve. Det var ikke vanskelig.


Festen var igang. Det var mange der. Mange hun kjente og mange hun ikke kjente. Silje hadde allerede kommet igang med Ole. I en krok i sofaen satt de to og delte sin kjærlighet ved å kline.

Lisa hadde heller ikke hatt noe imot å kline, ihvertfall ikke med Trym. Hun hadde enda ikke sett han. Hvor var han? Hun fant seg noen jenter i tiendeklasse å snakke med. Yngvild og Frida. «Vil du ha litt øl eller?» Spurte Yngvild, imens Frida var i full gang med å skjenke et glass til henne. «Jeg tror ikke jeg får...» var det eneste Lisa rakk å svare før hun fikk et glass i hånda. Hun drakk litt. Litt mer. Og enda litt mer. Hun begynte å kjenne seg litt annerledes. Mye bedre. Alle de vonde tankene forsvant og hun følte endelig at hun var verdt noe. En gutt ved navn Jørgen kom bort til Lisa. De begynte å snakke, og de snakket lenge. Musikken sto på høyt volum og Lisa moret seg. Jørgen begynte å snakke om bildene Lisa hadde sendt til Trym. Hun kjente et sterkt sinn komme over det fantastiske humøret. Hun ble såret. Men hun kunne ikke la det ødelegge dagen. Dagen idag skulle være bra. Hun var jo tross alt ung. Hun skulle leve livet. Hun og Jørgen begynte å kline, før det gikk over til noe annet.



De lå inne på soverommet til Ole. Hun var i en veldig trøtt og sliten tilstand. Jørgen begynte å beføle Lisa. Lisa skjønte ikke hva han drev med. Jørgen ga seg ikke selv om hun tok vekk hånda hans fra underkjolen. Hun begynte å skjønne at Jørgen mente alvor. Han ville. Hun ville det motsatte. "Jeg vil ikke." Sa Lisa. Det var det siste hun sa før hun sovnet på sekundet.

Dagen etter våknet hun av redsel. Hva skjedde etter at hun hadde sovnet? Hun ville ikke innse det. Akkurat nå var det, det siste hun ville se. Hvor var hun egentlig? Hun løftet hodet. Det dunket i hele kroppen. Hun var blitt utsatt for gruppepress, å lyve til moren sin, og en hendelse som føltes helt uvirkelig. Dette på under 24 timer. Hvordan kunne det ha skjedd henne? Lisa, på 14 år. En utrolig snill, men allikevel sjenert jente. Hun befinner seg på soverommet til Ole enda. Jørgen har forsvunnet. Det lukter øl av håret hennes. Hun tar av seg hårstrikken på høyre hånd og setter opp det halvlange, lysebrune håret sitt før hun går ut for å lete etter Silje. Beina hennes føles ødelagte etter de høyhælte skoene hun lånte av Silje før gårsdagens mareritt. Sjokka og såret går Lisa ut i stua.

«Silje? Hvor er du?» Skriker Lisa. Det ligger mange der. De sover rolig og tungt på samme tid. Det var ingen svar å få. Tårene renner hos Lisa. Hun kan ikke forstå hvordan alt dette kan ha skjedd. Hun fatter det ikke. Det første hun gjør er å gå ut i det våte gresset barføtt, med skoene i hånda. Hun kjenner vinden mot ansiktet. Hun begynner å se virkeligheten. Det siste hun gjør før hun legger seg ned i gresset, er å ringe moren sin for å fortelle alt. Hun hadde levd på en rosa sky de siste ukene. Vennene, som hun trodde var ekte - var uekte. Gutten, som hun trodde hun kunne stole på - var en av de mest falske på hele Nygård Ungdomskole. Moren, som hun virkelig kunne stole på -hadde hun sviktet. Livet, som hun trodde var perfekt - var et rent helvete. Lisa trodde hun hadde fått det livet hun virkelig ønsket seg helt siden den dagen hun begynte i 8.klasse - en tenåringsdrøm. Den tanken var feil. Alt var feil. Hvem vet, kanskje det å begå mange feil, er en del av det å være ung? Det å være ung kan dra med seg en stor, tung sekk med vanskelighet. Men også en del lykke. Bare man bruker den på riktig tid...

Bilder: Weheartit.
Føler meg egentlig litt dum som publiserer dette innlegget. Men, nå gjør jeg det.

dette gjør meg glad

Dato:27.03.2011, Tidspunkt: 13:27 - Postet i kategorien: Meninger

+ Når sola skinner når jeg går til bussen.

+ Når jeg ligger på stranda med Sigrid og synger til iPoden hennes.

+ Når jeg ser at andre er glade og er lykkelige.

+ Henrik ♥



+ Når jeg er ferdig med alle leksene og kan føle meg "fri".

+ Når jeg får en 6'er (noe som har skjedd EN gang, haha)

+ Når jeg gjør noe jeg blir veldig fornøyd med.

+ Når jeg ser på bilder og mimrer til forskjellige minner.

+ Når jeg er på jentekveld med de beste jentene.

+ Når det er lørdag og jeg slipper å tenke på å måtte gjøre en eneste ting. Bare slappe av.

+ Når folk gir meg komplimenter. 

+ Når jeg har den følelsen at jeg har klart noe etter en fotballkamp.  


Alle bildene er tatt av meg.
Hva gjør deg glad?

perfection...

Dato:01.03.2011, Tidspunkt: 20:13 - Postet i kategorien: Meninger

Noe jeg tenker på veldig mye av dagen er hvor opptatte (omtrent) ALLE er for å se bra ut. Spesielt jenter, men jeg vet også om i tilfeller hvor gutter vil være perfekte. Toppen eller buksa må sitte pent, huden må være kvisefri, ikke uren og se helt myk ut. Sannheten er at ingen, og da mener jeg ingen er perfekte. Selv om jenta på skolen har et fint hår,  ren hud, lange, fine bein, perfekt lagt maskara på øynene og "perfekt" kropp, er populær osv. trenger ikke det å bety at hun er perfekt. Det er her det starter, man kan skrive en milevis lang liste om hvor "perfekt" man synes visse personer er. Sannheten er at mye kan skjule seg bak denne "perfekte" fasaden. Personen kan være usikker, veldig usikker. Personen kan ha dårlig selvtillit, som jeg kaller et "falskt selvbilde" som andre skaper om hverandre. Personen kan være sjalu på deg, fordi du er så snill mot alle og klarer å sette pris på hva du har. Fordi du virkelig går inn for å være deg selv. Personen kan spille perfekt...

Hva jeg synes ligger bak ordet nestenperfekt, er personer som er naturlig snille, glade og følsomme. Personer som tørr å være seg selv. Personer som ER og blir naturlig pene med den utstrålingen de har! Med det mener jeg ikke nødvendigvis personer som har en helt ren hud, fint hår og "perfekt" kropp. Her mener jeg mennesker som virkelig kjemper for seg selv og andre, som tør å være seg selv og kanskje skille seg ut, som kanskje har litt uren hud men allikvel blir VELDIGVELDIG pen på måten h*n er på. Det er da man blir farlig nær ved å være perfekt.

Det jeg prøver å komme frem til er at vi jenter er ALT for mye opptatt av å se bra ut! Noen ganger drøyer vi grensen for hvor mye sminke, hårprodukter og tuppering vi kan bruke FORDI vi er overbevist om at vi blir mer og mer perfekt jo mer sminke vi har, jo lengre og finere hår vi har og jo flere gutter som kommenterer profilbildene våre på facebook. Gutter er faktisk ikke så sterke de heller, selv om de i mange tilfeller  er med på å gjemme de gode egenskapene for oss jenter. Noen er kanskje veldig fornøyd med å ha langt og naturlig hår, andre er kanskje veldig fornøyd med å ha den egenskapen å ikke bry seg så veldig mye om hva andre mener om seg. Akkurat DEN egenskapen burde alle finne frem i seg. ALLE har den egenskapen, noen er bare veldigveldigveldig dårlige på å plukke den frem bak alle de negative sidene mange synes om seg selv. Hvorfor kunne vi ikke bli skapt med å ha den egenskapen ved å skjønne at vi er den vi er skapt for å være.


(bilder: weheartit.)

Jeg skal være ærlig å si at jeg er alt for dårlig til å se de positive sidene blant folk. Jeg er alt for dårlig til å fortelle hvor glad jeg er i vennene mine, jeg er alt for dårlig til å sette pris på det jeg har, være positiv og se de positive sidene ved meg selv... Jeg har helt ærlig veldig dårlig selvtillit! Men etter å ha tenkt på dette i flere måneder, har jeg faktisk kommet frem til at jeg ikke kan skjule meg bak noen jeg tror jeg, på noe jeg prøver å være. Jeg er ikke perfekt og det blir jeg aldri heller. Men jeg kommer ikke nærmere ordet 'perfekt' ved å bruke foundation istedenfor å ha den huden jeg har. Jeg må faktisk sette pris på de røde kinnene jeg har, øynene mine og den ikke-perfekte-kroppen jeg har. Det er det jeg er skapt med. Allikevel prøver jeg å overbevise alle andre enn meg selv...

Sannheten er at jeg må begynne å tro på meg selv. Jeg må overbevise MEG SELV om at jeg ikke har en så sterk personliget, jeg må overbevise meg selv om at jeg kommer nærmere 'perfekt', jo mer naturlig jeg er. Jeg må også overbevise meg selv om at de jentene som vises i blader med perfekt hud, perfekte lepper... ikke er ekte.

DET MÅ DU OGSÅ GJØRE!

Ready For Summer

Dato:23.02.2011, Tidspunkt: 20:28 - Postet i kategorien: Meninger

- Jeg gleder meg til snøen går vekk, bladene på trærne kommer, fuglene kvitrer når jeg går til bussen og sykkelen skal frem.

- Jeg gleder meg til å kunne gå i bikini, highwaist shorts, converse uten sokker, sandaler og tanktop.

- Jeg gleder meg til å kunne ligge i gresset med mine aller beste venner, imens iPoden er på full guffe i ørene.

- Jeg gleder meg til jeg kan legge vekk alle vinterklær, votter, luer og skjerf!


(bilder: weheartit)

- Jeg gleder meg til å dra på stranda tidlig om morgenen med jentene og være der hele dagen.

- Jeg gleder meg til å kjenne sandkorn imellom tærne igjen.

- Jeg gleder meg til å kjenne varm vind i håret når det er på det varmeste.

- Jeg gleder meg til å snakke om alt mulig med min beste venninne en varm sommerdag'11.


(bilder: weheartit)

- Jeg gleder meg til å kunne gå i kjoler uten bekymringer for å fryse ihjel.

- Jeg gleder meg til å gå opp en del kilo fordi jeg har spist masse, god is!

- Jeg gleder meg til å ta mangemange nye og fine sommerbilder.

- Jeg gleder meg til å tilbringe sommeren'11 med mine aller beste ♥  


(bilder: weheartit)

FLERE SOM SER SYKT FREM TIL SOMMEREN?

sykt hvor mye ting kan forandre seg på 1 år

Dato:20.01.2011, Tidspunkt: 21:27 - Postet i kategorien: Meninger

Nå sitter jeg her, med skrivesperre til 1000. Allikevel føler jeg det er noe jeg må få ut! Jeg kan ikke helt sette ord på hva det er. Så derfor lar jeg bare sannheten i hendene komme over på tastaturet:

For omtrent 1 år siden, gikk jeg på en skole veldig nær her jeg bor, jeg kjente omtrent bare de i klassen min, røyking, alkohol o.l hadde jeg såvidt bare hørt om (selv om det selvfølgelig var noen som hadde begynt i tidlig alder),  jeg hadde 2 bestevenner jeg følte jeg kunne stole på 100%: Oskar og Sigrid. Det var i slutten av 6.klasse det hadde vært så mye tull med oss jentene i "gjengen" som jeg ville holde litt på avstand. Jeg hadde mange venner på andre skoler, men de fikk jeg omtrent aldri møtt: jeg hadde planer på feil dager og omvendt.

Det vi jentene gjorde på vinteren, var å sitte i fotballskuret og snakke om hvor herlig det skulle bli med sommer og det å komme seg vekk fra denne "drittskolen" samtidig som vi i frykt tenkte på om hvordan alt ville bli på ungdomskolen, om vi fikk dårlige karakterer, om vi i det hele tatt ble kjent med andre, om vi ble mislikt osv. Vi dannet oss en gjeng i 5-6 klasse, som forble til vi sluttet på barneskolen. Jeg husker så godt i matpausen, hvor vi satt rundt et stort bord, guttene som satt og spilte gangstermusikk, vi som skrudde på "party in the USA" hvor de fleste begynte å danse, synge og bare følte seg som... hjemme?



Jeg savner Oskar, som alltid hang med oss, som støttet oss, ikke nødvendigvis med kloke ord, men med humoren sin. Den sære og spesielle humoren. Jeg savner Kristiane, som Åshild og jeg lagde sang med, som vi sto å sang i friminuttet. Alle ble veldig lei oss til slutt. Vi derimot lo så utrolig mye. Jeg savner Marlene, som jeg diskuterte mye med, som jeg ble skuffet over veldig ofte, men som jeg allikevel var veldig glad i.

De fleste brydde seg ikke mye om hvordan man så ut. Jeg ville være pen jeg også selvfølgelig, men jeg hadde så utrolig dårlig selvtillit så det eneste jeg så i speilet var ...stygghet som jeg følte jeg ikke kunne gjøre noe med. Som jeg bare måtte leve med. Det viktigste var det å bli godtatt i gjengen.

Det var kanskje vanskelig å komme i nærheten av gjengen vår, da vi kunne bli fremstått som litt...overlegne? Sannheten var bare det at vi var oss, vi var ikke kule, mer barnslige om jeg heller kan si det sånn. Da våren/sommeren kom, snøen gikk vekk, fotballbana kunne brukes igjen, guttene trodde de var best i alt, vi begynte å bry oss litt mer om sminke og hår osv. Noen av oss jentene spilte fotball fra før, så vi pleide å være med veldig ofte å spille med guttene.

Etterhvert som sommeren kom, 7.klasse avslutningen nærmet seg, kom vi nesten bare nærmere hverandre noe som gjorde at da dagen hvor vi skulle skilles ble veldig vondt. Tårene rant og rant hos omtrent alle. Dette må være noe av det verste jeg har vært med på. Takker og taler skulle gjennomføres. Flere tårer kom.

Sommerferien kom, ting begynte å forandre seg sakte. Sommeren var så utrolig herlig. Klassen ble skilt og vi drev ikke så mye sammen lenger. Vi som skulle begynne på samme skole til høsten, holdt enda sammen. Vi dro for det meste på stranda, til moelven, båthavna, narvesen, alle de sene kveldene med herlige mennesker. Ja, alt. Alt kommer sent til å glemmes. Synd at sommerferien sluttet like fort som den kom.







Tiden for ny skole, nye muligheter, sjanser og nye venner var her. Jeg fikk en veldigveldig bra klasse. Jeg ble kjent med mange nye mennesker. Og alt ble på en måte snudd på hodet fra slik det var. Utrolig mange nye venner, røyking og alkohol kom mer frem, selvtillit kom sakte men sikkert litt frem og alt ble... nytt.

Nå sitter jeg her da, jeg har funnet en bit av hvem jeg er, har fått bedre selvtillit, vet hvem mine ekte venner er (som er en stor del av meg), har en utrolig bra og herlig kjæreste. Alt er så bra akkurat nå.  Håper det kan forbli sånn lenge. Men hvem vet? Det kan forandre seg. 7.klasse kommer jeg ikke til å glemme med det første! Tvert imot. 

Creds til deg som orker å lese alt. Tankene i hodet mitt tok litt overhånd.

facts

Dato:11.09.2010, Tidspunkt: 20:29 - Postet i kategorien: Meninger

Bildet er fotografert og redigert av meg. Hva synes dere?

dere er det som er viktigst i livet mitt!

Dato:09.09.2010, Tidspunkt: 16:12 - Postet i kategorien: Meninger

Dette innlegget skriver jeg for alle mine beste venner. De vet selv hvem de er!

Hver eneste gang det enten er en opptur eller nedtur i livet mitt, så er dere der for meg! Dere støtter meg, tar vare på meg, holder hodet mitt høyt oppe, og sier ting som får meg til og føle meg verdt noe igjen. I perioden som skjedde med meg i vår, så var dere der for meg! Dere lot meg få gråte så mye jeg ville, dere sa ting til meg som gjorde at humøret mitt steg.

Uansett hvor hardt jeg har det, så er dere der. Dere kan gjøre ting for meg som bare er så ubeskrivelig, og som jeg bare kunne ha drømt om. DERE er venner jeg egentlig bare kunne drømt om! Dere er rett og slett en drøm som går i oppfyllelse. Selv om ord ikke kan beskrive hvor glad jeg er i dere, så vil jeg bare få frem at jeg er for glad i dere, jeg håper for guds skyld at jeg i det minste er like støttende som det dere er til meg, selv om det skal mye til. Selv om noen av oss krangler noen ganger, og diskuterer, så er dere der. Jeg kan snakke med dere om alt, uansett. Dere er best!

Dere er min andre, store familie.
Jeg elsker dere alle! ♥

også var det den kjærligheten da.

Dato:06.08.2010, Tidspunkt: 01:41 - Postet i kategorien: Meninger

LOL

Ønskeliste!

Dato:23.06.2010, Tidspunkt: 12:33 - Postet i kategorien: Meninger






Sol og sommer hver dag.

En søt playsuit.
... mer penger! Noen flere som sikler etter noe av dette?

gutter

Dato:23.05.2010, Tidspunkt: 22:46 - Postet i kategorien: Meninger

Gutter forstår bare ikke hvordan jenter kan føle det. De ser på jenter som dukker de kan kjøpe (iallefall noen av de). Gutter tror at jenter bruker 1000 år på badet, og den eneste følelsen de tror vi har er: følelsen av maskara-børsten som beveger seg sikk-sakk oppover vippene. Guttet tør virkelig ikke og vise følelser. Ta et eksempel: jenta sender en melding om at hun har følelsen for en gutt, gutten skal tøffe seg og svarer ikke, FORDI? Akkurat. Mange gutter bryr seg ikke om hvordan vi føler det. Gutta "tar" det de får, men på en bettingelse; at hun har langt hår, store pupper, fin kropp og svær rumpe. DA er det plutselig jenta bra nok?  Med store pupper og svær rumpe -ser gutter på det som naturlig? Men innerst inne, langt langt inne i hjertet vet også han at det finnes så mange bra jenter der ute, som er så sjukt mye bedre, og naturlige! Hva betyr det, bare kompisene synes dama er deilig? Ingenting. Så drar han dama med hjem, uten en smule følelser for henne.

Den jenta som FAKTISK har følelser for gutten, og som vet hun fortjener han mer enn jenta som ikke har måttet kjempet seg gjennom en mange tårer, hun sitter hjemme og får meldinger av gutten, hvor det står f.eks: "drit i meg, tard". "jeg er glad jeg ikke liker deg'as, stygga", "du er bare ikke bra og fin nok for meg, sorry". Vips så har gutten klart og få et merke på seg: falsk og klart og såret + knust jentas hjerte. 1 av 1000'ener av falske gutter som er ute etter en ting, noe jeg ikke trenger og gå inn på her. Skulle ønske popularitet ikke fantes, at gutter kunne sett at jenter også har følelser, sterke følelser, og at det er mange jenter som fortjener og bli elsket mer enn de som er "populære" og unaturlige. . at flere gutter kunne ha skjønt hvor vondt det er og miste nattsøvn, konsentrasjon, energi OG fritid pga akkurat HAN! Jenter er så utrolig mye mer sårbare enn gutter tror og vil tro. De guttene som ser følelsene til jenta, og ikke ser etter hva kameratene synes og etter hvor populær jenta er, det er de som fortjener og bli lykkelig.

Det er sikkert noen skrivefeil osv i teksten, men jeg måtte bare få ut noen følelser nå! Husk: dette er min mening.

Vurdering

Dato:07.03.2010, Tidspunkt: 10:05 - Postet i kategorien: Meninger

.
www.emmagullet.blogg.no

Header og Design:
Helt greit design egentlig, bortsett fra at hun burde gjort noe med menyen. Og kanskje en tydeligere header, men helt greit design! Liker fargen i bakgrunnen.

Skrivemåte:
Jeg har ikke lest så veldig mange av innleggene hennes, men hun har vs'er og hot or not, og det er veldig bra. Kanskje hun burde vurdere noen blogger, og blogge mer. For hun skriver bra.

Positivt
Hun har valgt en fin farge til bakgrunn og har helt greie, ryddige innlegg. Jeg elsker at hun har outfits. Hot or not og vs'er er kjempebra.

Negativt: 
Jeg synes hun har en fin blogg, men at hun burde hatt en litt ryddigere header og kanskje gjort noe med menyen under profilbildert.

Alt i alt: 
Hun har outfits, noe jeg liker veldig godt. Hun skriver bra, men burde passe på og ikke ha for mye smileys. Hun burde vurdere flere blogger, men jeg liker bloggen hennes :-) Designet er helt greit, og innleggene er helt greit. 

min mening om topplisten

Dato:01.03.2010, Tidspunkt: 21:26 - Postet i kategorien: Meninger

Mange bloggere blogger for og komme høyest som mulig opp på topplisten, jeg er ikke en av de som blogger for og komme høyest opp! Jeg ser på topplisten som litt stress, tenk da: jeg er utrolig glad for de kommentarene jeg får, og det er ingenting i forhånd til de kommentarene f.eks Voe får, kan hende hun ikke leser igjennom alle kommentarene, men hva er vits med kommentarer da? Jeg føler at livet mitt er stressende nok, med skole, fritid, venner, blogg osv... og om jeg hadde kommet høyere opp hadde det bare blitt enda mer stress, jeg ville ha lest igjennom kommentarene, jeg elsker og få snille kommentarer! Jeg setter pris på de leserne jeg har!

Selvfølgelig hadde jeg blitt glad for og komme litt høyere enn det jeg har nå, men skal jeg være ærlig, vil jeg ikke komme høyt opp, de fleste leserne jeg hadde fått hadde sikkert vært skikkelig snille og greie, men da hadde jeg ikke rukket og satt pris på dem! Jeg synes at det og blogge også er og sette pris på leserne sine og kommentarene. Når jeg får kommentarer leser jeg de, og går innpå bloggen dems, noen svarer jeg på , noen rekker jeg ikke å svare på, om jeg hadde vært høyt opp hadde jeg ikke rukket noen av delene. Noen sponsorer kanskje; kommentarer, lesere man får brev av (noe som er koselig, men at man ikke får svart), må svare på de få brevene man kan få svart på, lekser, skole, venner, fritid...det kaller jeg stress! Det er mange som blogger for og "bli" noen andre kjente bloggere, men det er falskt, om du virkelig vil komme høyt, så vær deg selv! Min mening. Og; jeg leser voe sin blogg :-)

Hoj, langt innlegg! Det var gøy i øvern idag med Hanne og noen andre. Nå skal jeg fikse meg og legge meg. Imorgen må jeg gjøre masse lekser, så blir ikke så veldig mye blogging. Natta














PERNILLE HB, 16

E-post:
Pernillehb_blogg@hotmail.no




FØLG:

- Facebook

- Bloglovin

- Tumblr





KATEGORIER:

- Designhjelp

- Anbefalinger

- Fotografier

- Mote

- Outfit

- Spørsmål & Svar

- Videoblogg


Designet funker best i Google Chrome!

hits